Harstad per 26. oktober er mørk og kald og tråkig, det eneste som gjør at jeg ikke går og drukner meg selv i kjøttrull og pølsevev på Gilde, er det faktum at det gjenstår kun 6 uker igjen med jobb. SEKS UKER som arbeidermaur før vi legger ut på verdensomseiling (ikke ferie som enkelte presterer å kalle det). Vi har vært flinke, vi har kjent på arbeidslivet. Det som for et halvt år siden var uvirkelig, skal om litt bli virkelig, og det skal bli herlig, herlig, herlig. Seks uker som kommer til å gå like raskt og glatt som en skarp kniv gjennom en stor og deilig sopp.

Og samtidig er det seks uker å ta farvel med hjemmet på. Mange spør om det ikke blir trist å være borte i jula, men jeg er overbevist om at det ikke blir noe problem for min del. Jula hjemme med grantre i stua og Tre Nøtter Til Askepott kommer alltid tilbake hvert eneste år, men å tilbringe julaften hos en familie i Kambodsja er en opplevelse jeg bare får én gang i livet. Sjekk ut Indochina Unplugged dag for dag på https://www.intrepidtravel.com/tripnotes/KRN/2008-01-01.

Det er én god og én dårlig nyhet på plakaten. Den kjipe er at Jenny ser seg nødt til å reise hjem etter en uke i LA, hvilket betyr at hun går glipp av Peru og Machu Pichu (http://www.gapadventures.com/tour/PAA) og New York. Jenny satser på å kunne møte oss i Reykjavik, det aller siste stopp på reisen, slik at vi kan avslutte reisen samlet.

Den gode nyheten er at Christina, med sine kontakter über das ganze Klode, har skaffet oss billetter til Big Day Out i Perth (http://bigdayout.com). Jeg nevner Prodigy, Arctic Monkeys, Ting Tings. Hihhihihihihihihiihhihih.

På gjenhør,
Vilde.