Vår aller første tur ut i den store verden sammen, førte oss ikke lenger enn et par hundre meter. Eller, "d e fire kilometer dit!", som ho Christina så påståelig fortalte Jenny og Sigrid, før Vilde avfeide sjiraffens tåpelige utsagn.
Med på turen var også Vildes blonde følgesvenn, Tirian, som sørget for at følgets lille Vilde (Jenny er egentlig like liten, OG har mindre hender) ble trukket fremfor alle oss andre. Jenny hadde kledde seg i et pledd som kjole for anledningen, og trampet iltert nedover stien i "rock mot rus"-genser på overkroppen og en høyteknologisk pølsegrillgreie i hånden. Sigrid luntet rolig bakerst, og lot seg beruse av skogens duft og tanken på varme grillskiver. Christina trasket løylig og smånissete i midten, med en diger vedsekk hengende over skuldra.
Vel framme klarte vi etter store båltekniske diskusjoner å få fyr på flammene (Christina hadde nemlig glemt å kjøpe engangsgrill, Vilde hadde det ikke hjemme, og vi var alle sultne). Om litt kunne Jenny fornøyd trave i seg en feit kotelett, Vilde mistet stadig flere pølser ned i bålet (uten så mye som et surk - kun latter), Christina spiste egne pølser, og delte med hunden, og Sigrid gjorde en imponerende innsats som grillskivespiser - med loff som tallerken/serviett/snacks.
Etter å ha kost oss litt i sola, med diverse surkerunder, latter og selvutløserbildetaking, potetgull og rare FirstPrice-kjeks, kunne de fire lykkelige turkameradinner vandre hjemover. Nå med langt mindre bagasje, men til gjengjeld hadde de med seg sin aller første erfaring som turvenninner. (:
Bilder kommer når Christina får hjerne til slikt.
Med på turen var også Vildes blonde følgesvenn, Tirian, som sørget for at følgets lille Vilde (Jenny er egentlig like liten, OG har mindre hender) ble trukket fremfor alle oss andre. Jenny hadde kledde seg i et pledd som kjole for anledningen, og trampet iltert nedover stien i "rock mot rus"-genser på overkroppen og en høyteknologisk pølsegrillgreie i hånden. Sigrid luntet rolig bakerst, og lot seg beruse av skogens duft og tanken på varme grillskiver. Christina trasket løylig og smånissete i midten, med en diger vedsekk hengende over skuldra.
Vel framme klarte vi etter store båltekniske diskusjoner å få fyr på flammene (Christina hadde nemlig glemt å kjøpe engangsgrill, Vilde hadde det ikke hjemme, og vi var alle sultne). Om litt kunne Jenny fornøyd trave i seg en feit kotelett, Vilde mistet stadig flere pølser ned i bålet (uten så mye som et surk - kun latter), Christina spiste egne pølser, og delte med hunden, og Sigrid gjorde en imponerende innsats som grillskivespiser - med loff som tallerken/serviett/snacks.
Etter å ha kost oss litt i sola, med diverse surkerunder, latter og selvutløserbildetaking, potetgull og rare FirstPrice-kjeks, kunne de fire lykkelige turkameradinner vandre hjemover. Nå med langt mindre bagasje, men til gjengjeld hadde de med seg sin aller første erfaring som turvenninner. (:
Bilder kommer når Christina får hjerne til slikt.
2 kommentarer:
God tur! Men hvis en grilltur til Brurvika bydde på så mange problemer, tror jeg det blir betraktelig tøffere i Macchu Picchu, Nord-Korea, Vietnam, Kina og Colombia.
Tror grilling ikke står på timeplanen i slike brannfarlige omgivelser. Der satser man vel mer på kokt vann og HUND.
Legg inn en kommentar