Harstad per 26. oktober er mørk og kald og tråkig, det eneste som gjør at jeg ikke går og drukner meg selv i kjøttrull og pølsevev på Gilde, er det faktum at det gjenstår kun 6 uker igjen med jobb. SEKS UKER som arbeidermaur før vi legger ut på verdensomseiling (ikke ferie som enkelte presterer å kalle det). Vi har vært flinke, vi har kjent på arbeidslivet. Det som for et halvt år siden var uvirkelig, skal om litt bli virkelig, og det skal bli herlig, herlig, herlig. Seks uker som kommer til å gå like raskt og glatt som en skarp kniv gjennom en stor og deilig sopp.

Og samtidig er det seks uker å ta farvel med hjemmet på. Mange spør om det ikke blir trist å være borte i jula, men jeg er overbevist om at det ikke blir noe problem for min del. Jula hjemme med grantre i stua og Tre Nøtter Til Askepott kommer alltid tilbake hvert eneste år, men å tilbringe julaften hos en familie i Kambodsja er en opplevelse jeg bare får én gang i livet. Sjekk ut Indochina Unplugged dag for dag på https://www.intrepidtravel.com/tripnotes/KRN/2008-01-01.

Det er én god og én dårlig nyhet på plakaten. Den kjipe er at Jenny ser seg nødt til å reise hjem etter en uke i LA, hvilket betyr at hun går glipp av Peru og Machu Pichu (http://www.gapadventures.com/tour/PAA) og New York. Jenny satser på å kunne møte oss i Reykjavik, det aller siste stopp på reisen, slik at vi kan avslutte reisen samlet.

Den gode nyheten er at Christina, med sine kontakter über das ganze Klode, har skaffet oss billetter til Big Day Out i Perth (http://bigdayout.com). Jeg nevner Prodigy, Arctic Monkeys, Ting Tings. Hihhihihihihihihiihhihih.

På gjenhør,
Vilde.

Gøy på Tromsø Camping

Reiseruta!!

Midt i snøhelvette, 10. desember, sett vi oss på flyet til Bangkok, Thailand. Fra Evenes via Oslo og København.

Etter noen daga i sola med Mojito-drikking (Vilde må drikke Cola hihihi) og smøring av røde lem, sett vi kursen mot Kambodsja og Vietnam. I 29 daga skal vi farte rundt med buss, bil, tog og sykkel. Når vi har sett oss lei på fattigdom og elendighet, nærmare bestemt 25. januar, flyr vi til Perth, Australia.
Vi har vel egentlig ikkje bestemt oss heilt førr ka vi skal ta oss til der, men som den regnskapsnerden æ e, vil æ tru vi må ty til noen strøjobba for ikkje å sprenge reisebudsjettet (oi....reisebudsjett?!). Satse på ei saftig blanding av buss, tog og bil, sånn at vi kommer oss fram til Brisbane før 15. mars, for da stikk vi en tur til FIJI!! 

På Fiji skal vi hoppe i fallskjerm og snorkle med fine og fargerike fiska. Òg ikkje minst; leke Kafka på stranda! Onsdag 1. april sitt dokker hjemme og tenke over ka dagens aprilspøk skal være, mens vi sett oss på flyet til Los Angeles. Ka vi skal gjøre der e enda uvisst. Forslag?
Men én ting som e sikkert, e at vi drar videre til Peru 15. april. Hurra-hurra-hurra! For der skal vi gå Inkatrail. 12 daga med gåing i høyfjellan blir tungt for de små lungan vårres (høre kokablad skal hjelpe...øhh...oksygenopptaket). Og tidlig om mårran en eller anna dag i slutten av april står vi midt i Machu Picchu og tenke at dét va verdt alle gnagsåran og svetten. Hurra x 1000. 
27. april e det Hawaii and Goodbye til Perus flotte høyder. New York står på tapeten. 3 daga med SHOPPING og utforsking av ymse turistattraksjona blir hærlig. Det skal også bli godt med vestlige toalett.  

Rundt 30. april kommer vi til Island som e turens siste stopp! Der kan vi egentlig være så lenge vi vil, men vi antar at reisebudsjettet (igjen, øøh...reisebudsjett?!) allerede e sprengt. SÅ det e ikkje realistisk med meir enn 3 daga. På dettan geologisk ustabile området skal vi gå rundt og kjenne på svovellukta. Kanskje vi tar oss en tur til Vatnajökull, kem veit. Vi skal i hvertfall bade i den Blå Lagune (som ser meir grå ut enn blå) mens vi tenke på turen som har vært så fin!

100 krone om noen reisemål e glemt.

Brurvika - den Aller Første Utflukt

Vår aller første tur ut i den store verden sammen, førte oss ikke lenger enn et par hundre meter. Eller, "d e fire kilometer dit!", som ho Christina så påståelig fortalte Jenny og Sigrid, før Vilde avfeide sjiraffens tåpelige utsagn.

Med på turen var også Vildes blonde følgesvenn, Tirian, som sørget for at følgets lille Vilde (Jenny er egentlig like liten, OG har mindre hender) ble trukket fremfor alle oss andre. Jenny hadde kledde seg i et pledd som kjole for anledningen, og trampet iltert nedover stien i "rock mot rus"-genser på overkroppen og en høyteknologisk pølsegrillgreie i hånden. Sigrid luntet rolig bakerst, og lot seg beruse av skogens duft og tanken på varme grillskiver. Christina trasket løylig og smånissete i midten, med en diger vedsekk hengende over skuldra.

Vel framme klarte vi etter store båltekniske diskusjoner å få fyr på flammene (Christina hadde nemlig glemt å kjøpe engangsgrill, Vilde hadde det ikke hjemme, og vi var alle sultne). Om litt kunne Jenny fornøyd trave i seg en feit kotelett, Vilde mistet stadig flere pølser ned i bålet (uten så mye som et surk - kun latter), Christina spiste egne pølser, og delte med hunden, og Sigrid gjorde en imponerende innsats som grillskivespiser - med loff som tallerken/serviett/snacks.

Etter å ha kost oss litt i sola, med diverse surkerunder, latter og selvutløserbildetaking, potetgull og rare FirstPrice-kjeks, kunne de fire lykkelige turkameradinner vandre hjemover. Nå med langt mindre bagasje, men til gjengjeld hadde de med seg sin aller første erfaring som turvenninner. (:



Bilder kommer når Christina får hjerne til slikt.

tst

blablabla test